Avstand til nabo i plan- og bygningsloven | Praktisk veiledning

Hva sier plan- og bygningsloven om avstand til nabo?

Plan- og bygningsloven (PBL) regulerer hvordan bygninger og anlegg skal plasseres i forhold til nabogrensen. Dette er avgjørende for å sikre både estetikk og privatliv for beboere i et område. Lovens bestemmelser om avstand til nabo er primært å finne i kapittel 29, som omhandler byggetiltak og deres plassering.

Generelle avstandskrav

I henhold til PBL § 29-4 skal det som hovedregel være en avstand på minst 4 meter fra bygninger til nabogrensen. Dette gjelder for de fleste byggetiltak, men det finnes unntak som kan være relevante. For eksempel, i tilfeller hvor det er byggetekniske hensyn eller hvor det foreligger spesielle reguleringsplaner, kan disse avstandene bli justert.

Unntak fra avstandskrav

Det er viktig å merke seg at PBL åpner for unntak fra de generelle avstandskravene. For eksempel kan tilbygg eller garasjer som er under en viss størrelse (for eksempel under 50 m²) ha lavere avstandskrav, i noen tilfeller ned til 1 meter fra nabogrensen. Disse unntakene er regulert i plan- og bygningsforskriften (PBF), og det er viktig å konsultere disse før man igangsetter et byggeprosjekt.

Vurdering av nabos forhold

Når en søker om byggetillatelse, må kommunen vurdere hvordan det foreslåtte bygget vil påvirke naboene. I henhold til PBL § 29-2, skal kommunen ta hensyn til solforhold, lysforhold og utsikt for naboeiendommer. Dette kan være spesielt relevant i områder med tett bebyggelse, hvor avstandene kan ha stor innvirkning på livskvaliteten for de som bor i nærheten.

Praktiske eksempler og konsekvenser

Det er ikke uvanlig at avstand til naboer skaper konflikter. For eksempel, hvis en huseier ønsker å bygge en ny terrasse, må de forsikre seg om at den er plassert i henhold til avstandskravene. Hvis avstanden ikke overholdes, kan dette føre til naboklager og i verste fall rettslige skritt. En undersøkelse fra 2022 viste at omtrent 30% av klager på byggetiltak i norske kommuner omhandlet avstand til naboer.

Konsekvenser av brudd på avstandskrav

Å bryte avstandskravene kan få alvorlige konsekvenser. I henhold til PBL § 32-1 kan kommunen pålegge riving av bygninger som ikke er oppført i samsvar med gjeldende bestemmelser. I tillegg kan det oppstå erstatningskrav fra naboer som mener deres rettigheter er krenket. Det er derfor avgjørende å ha en grundig forståelse av lovverket før man går i gang med byggeprosjekter.

For mer informasjon om spesifikke avstandskrav og unntak, kan det være nyttig å se på [kommunens reguleringsplan](#) eller kontakte en juridisk ekspert på området.

Hvordan beregnes avstand til nabo i byggeprosjekter?

Når man planlegger byggeprosjekter, er det avgjørende å forstå hvordan avstand til naboer beregnes. Dette er ikke bare en teknisk vurdering, men også en juridisk forpliktelse som er regulert av flere lover og forskrifter i Norge. En korrekt beregning av avstand kan forhindre konflikter og bidra til et godt naboskap.

Reguleringsplaner og kommuneplaner

Før man kan begynne å beregne avstanden til naboene, må man først konsultere gjeldende reguleringsplaner og kommuneplaner. Disse dokumentene fastsetter blant annet minimumsavstander for bygninger i forhold til nabogrensen. I henhold til Plan- og bygningsloven (PBL) § 29-4, kan avstandene variere basert på bygningstype, høyde og området generelt.

Det er viktig å merke seg at kommunen kan ha spesifikke bestemmelser som kan være strengere enn de generelle lovkravene. For eksempel kan det i et boligområde være fastsatt en minimumsavstand på 4 meter til nabogrensen, mens det i et industriområde kan være større fleksibilitet.

Beregning av avstand

Beregning av avstand til naboen starter med å måle avstanden fra bygningens yttervegg til nabogrensen. Her er noen trinn for å sikre en nøyaktig beregning:

1. Mål fra bygningens yttervegg: Begynn med å måle fra den ytterste delen av bygningen, som kan inkludere balkonger eller takoverbygg.
2. Bruk godkjente måleinstrumenter: For å oppnå nøyaktighet, benytt målebånd, laseravstandsmåler eller GPS-teknologi.
3. Dokumenter målingene: Noter ned alle målinger og eventuelle avvik som kan oppstå.
4. Kontroller med reguleringsplanen: Sammenlign målingene med kravene i reguleringsplanen for å sikre at de er i samsvar.

Det er også viktig å være oppmerksom på at terrengforhold og høydeforskjeller kan påvirke hvordan avstanden vurderes. For eksempel, hvis det er en høyde på eiendommen som ligger høyere enn naboeiendommen, kan dette medføre en annen vurdering av avstanden.

Juridiske konsekvenser av feilberegning

Dersom avstanden til naboen ikke overholdes, kan det få juridiske konsekvenser. I henhold til PBL § 1-8 kan naboer klage på byggetiltak som bryter med avstandskravene. Dette kan føre til at kommunen pålegger tiltakshaver å endre eller rive deler av bygget. Statistikk viser at over 30% av klager på byggeprosjekter omhandler avstand til naboer, noe som understreker viktigheten av korrekt beregning.

Det er derfor anbefalt å engasjere fagpersoner som arkitekter eller ingeniører med erfaring innen byggesøknader for å unngå slike problemer. Disse fagpersonene kan også bidra med å sikre at alle nødvendige tillatelser er innhentet før byggestart.

Praktiske eksempler

La oss se på et praktisk eksempel for å illustrere beregning av avstand til naboer. Anta at en huseier ønsker å bygge en enebolig. Reguleringsplanen for området spesifiserer en minimumsavstand på 4 meter til nabogrensen. Huseieren må da:

• Identifisere hvor nabogrensen ligger.
• Måle avstanden fra den planlagte bygningens yttervegg til denne grensen.
• Bekrefte at avstanden er minst 4 meter.

Dersom målingen viser at avstanden er 3,5 meter, må huseieren justere bygget for å overholde kravene. Dette kan innebære å flytte bygningen lenger inn på egen eiendom eller redusere bygningens størrelse.

Ved å følge disse retningslinjene kan man navigere i det juridiske landskapet rundt avstand til naboer i byggeprosjekter, og sikre en smidig byggeprosess. For mer informasjon om byggesøknader og reguleringsplaner, se [Plan- og bygningsloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71).

Vanlige unntak fra avstandsreglene i plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven (PBL) regulerer avstandene mellom bygninger og andre tiltak for å ivareta hensyn til både estetikk og funksjonalitet i bygningsmiljøet. Avstandsreglene er sentrale for å sikre at bygninger får tilstrekkelig lys, luft og utsikt, samt for å forebygge brann- og støysituasjoner. Likevel finnes det en rekke unntak fra disse reglene, som kan være avgjørende for både utbyggere og eksisterende boligeiere.

1. Unntak for eksisterende bygninger

Et av de vanligste unntakene fra avstandsreglene gjelder eksisterende bygninger. Ifølge § 29-4 i PBL kan bygninger som allerede er oppført, ha lavere avstand til nabogrense enn det som er fastsatt i reguleringsplanen, forutsatt at det ikke medfører vesentlig ulempe for naboene. Dette kan for eksempel gjelde ved tilbygg eller endringer på en eiendom hvor avstandene allerede er redusert.

Statistikk viser at over 30% av alle byggesøknader i Norge i 2021 omfattet tiltak på eksisterende bygninger, derav mange av disse var tilbygg. Dette indikerer en høy grad av fleksibilitet i forhold til eksisterende strukturer, som ofte er nødvendig for å tilpasse seg moderne behov.

2. Unntak for mindre tiltak

Plan- og bygningsloven åpner også for unntak ved mindre tiltak, som for eksempel garasjer, boder eller lignende. I henhold til § 29-4, kan slike tiltak plasseres nærmere nabogrensen enn det som ellers ville vært tillatt, så lenge de ikke overstiger en viss høyde og areal. Dette kan være nyttig for huseiere som ønsker å maksimere bruken av sin eiendom uten å måtte følge strenge avstandsregler.

• Garasje: Kan plasseres 1 meter fra nabogrensen dersom den ikke overstiger 50 m².
• Veranda: Små verandaer kan også ha reduserte avstander, spesielt i områder med høy bebyggelse.

3. Unntak for spesielle situasjoner

Det finnes også unntak som gjelder for spesielle situasjoner, som for eksempel ved utbygging i tettbygde områder eller områder med høy utnyttelse. I slike tilfeller kan kommunen gi dispensasjon fra avstandsreglene dersom tiltaket vurderes å være i samsvar med overordnede planer. Her er det viktig å merke seg at dispensasjon ikke er en automatisk prosess, og det kreves en grundig vurdering av lokale forhold.

Et eksempel kan være bygging av en ny bolig i et område der det allerede finnes tett bebyggelse. Her kan kommunen vurdere at fordelene ved å utnytte tomten veier tyngre enn ulempene for naboene.

4. Unntak for kulturminner og verneverdige bygninger

En annen viktig kategori for unntak fra avstandsreglene er kulturminner og verneverdige bygninger. Ifølge § 8-1 i PBL er det et mål å ivareta kulturminner, og i noen tilfeller kan det være nødvendig å tillate lavere avstander for å bevare slike bygninger. Dette kan innebære at nybygg tillates plassert nærmere verneverdige strukturer enn det som ellers ville vært tillatt.

For eksempel kan en ny bygning i nærheten av et fredet bygg ha spesielle krav til design og avstand for å sikre at kulturminnets integritet opprettholdes.

For ytterligere informasjon om avstandsreglene og unntakene kan du lese mer om [Plan- og bygningsloven her](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71).

Praktiske eksempler på avstand til nabo i ulike byggetyper

1. Eneboliger

I Norge er det vanlig at avstandskravene til naboer for eneboliger reguleres av plan- og bygningsloven samt lokale reguleringsplaner. Generelt er det krav om minimum 4 meters avstand fra bygningens yttervegg til nabogrensen. Dette kravet kan imidlertid variere avhengig av kommune og reguleringsbestemmelser. For eksempel, i Oslo kommune, kan det være spesifikke bestemmelser i reguleringsplanene som gir mer fleksible avstandskrav, spesielt i områder med høy utnyttelse.

Eksempelvis har en bolig i en villastrøk i Bergen fått tillatelse til å bygge en garasje nærmere enn 4 meter fra nabogrensen, grunnet en lokal regulering som tillater 3 meters avstand for garasjer. Dette viser hvordan lokale forhold og planer kan påvirke avstandskrav.

2. Flerfamilieboliger

For flerfamilieboliger, som leilighetsbygg, er avstandskravene ofte mer strenge. Her kan det være krav om minimum 5 meters avstand til nabogrensen, spesielt når det gjelder bygninger med flere etasjer. I tillegg kan det foreligge krav om avstand til vinduer for å sikre innsyn og privatliv for naboene.

I en sak i Trondheim, hvor det ble søkt om oppføring av et nytt leilighetsbygg, ble det stilt krav om en avstand på 7 meter til naboeiendommens vinduer for å unngå innsyn. Dette viser hvordan avstandskrav kan variere basert på bygningstype og antall boenheter.

3. Garasje og uthus

Garasje og uthus har egne reguleringer når det kommer til avstand til nabogrensen. Ifølge byggteknisk forskrift (TEK17), kan en garasje plasseres nærmere enn 4 meter til nabogrensen, men det er viktig å sjekke lokale bestemmelser. Vanligvis er det tillatt med en avstand på 1 meter til nabogrensen, forutsatt at bygningen er under en viss høyde (for eksempel under 3 meter).

Et konkret eksempel fra Stavanger viser at en privatperson fikk godkjent bygging av en garasje 1,5 meter fra nabogrensen, etter at det ble bekreftet at det ikke ville skape sjenanse for naboene. Dette illustrerer viktigheten av å følge både nasjonale og lokale reguleringer.

4. Utvidelser og tilbygg

Når det gjelder tilbygg og utvidelser av eksisterende bygninger, er det også avgjørende å overholde avstandskravene. For tilbygg kan det være nødvendig å opprettholde minimumsavstanden som gjelder for hovedbygningen, som ofte er 4-5 meter fra nabogrensen. Dette kan variere avhengig av type tilbygg og dets funksjon.

I en situasjon i Drammen, ønsket en huseier å bygge et tilbygg til sin enebolig. Kommunen krevde at tilbygget skulle plasseres minst 4 meter fra nabogrensen, selv om hovedbygningen var plassert nærmere. Dette eksemplet viser at avstandskravene kan være strengere for tilbygget enn for eksisterende bygninger, avhengig av planbestemmelser.

5. Landbrukseiendommer

For landbrukseiendommer er avstandskravene ofte mer fleksible, men det er fortsatt krav som må overholdes. Generelt kan landbruksbygg plasseres nærmere nabogrensen enn boligbygg, ofte med krav om minimum 2 meter avstand. Dette gjelder spesielt for driftsbygninger som fjøs og lager.

I en sak fra Lillestrøm ble det gitt dispensasjon for en ny driftsbygning som skulle plasseres 1 meter fra nabogrensen, etter at det ble vurdert at dette ikke ville skape betydelig ulempe for naboene. Dette viser hvordan landbrukseiendommer kan ha mer fleksible regler, men også hvordan det er viktig å vurdere naboforholdene nøye.

For mer informasjon om lokale reguleringer og avstandskrav, anbefales det å kontakte [kommunens byggesaksavdeling](#) eller se nærmere på [plan- og bygningsloven](#).

Gjeldende forskrifter og lover knyttet til avstand til nabo

Generelle krav til avstand

I Norge er det flere forskrifter og lover som regulerer avstand mellom bygninger og naboer. De mest relevante er Plan- og bygningsloven og tilhørende byggteknisk forskrift (TEK17). Ifølge § 29 i Plan- og bygningsloven må bygninger plasseres slik at de ikke skaper ulempe for naboene. Dette innebærer at det skal tas hensyn til lysforhold, utsikt og muligheten for innsyn. I mange kommuner er det spesifikke reguleringsplaner som kan angi mer detaljerte krav til avstand.

Spesifikke avstandskrav

I henhold til TEK17 er det satt minimumsavstander for ulike typer bygninger. For eneboliger gjelder det ofte en avstand på minimum 4 meter fra nabogrensen. For garasjer og lignende bygninger kan avstanden være 1 meter, men dette kan variere avhengig av lokale reguleringer. Det er viktig å merke seg at det finnes unntak, for eksempel dersom naboene gir samtykke til å bygge nærmere grensen.

• Eneboliger: Minst 4 meter fra nabogrensen.
• Garasje: Minst 1 meter fra nabogrensen, med mulighet for unntak.
• Fellesbygg: Kan ha andre krav avhengig av reguleringsplan.

Reguleringsplaner og lokale bestemmelser

Hver kommune kan ha egne reguleringsplaner som spesifiserer ytterligere krav til avstand. Disse planene kan inneholde bestemmelser som tar høyde for lokale forhold, som for eksempel terreng, bebyggelsens karakter, og eksisterende infrastruktur. Det er derfor avgjørende å sjekke den aktuelle kommunens reguleringsplaner før man starter byggeprosjektet. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, har over 80% av norske kommuner implementert slike spesifikke reguleringer.

Konsekvenser av brudd på avstandskrav

Brudd på avstandskrav kan medføre alvorlige konsekvenser, inkludert krav om å flytte eller rive byggverket. Ifølge § 32 i Plan- og bygningsloven kan kommunen pålegge tiltakshaver å rette opp i avvik fra gjeldende bestemmelser. Dette kan også føre til tvister mellom naboer, som kan ende i rettslige skritt. Det er derfor anbefalt å involvere en juridisk ekspert tidlig i prosessen for å unngå slike situasjoner.

Praktiske eksempler

For eksempel, dersom en huseier ønsker å bygge en utvidelse av boligen nærmere enn 4 meter fra nabogrensen, må de innhente samtykke fra naboen. Dette kan være en skriftlig avtale, men det anbefales å ha en jurist til å utforme dokumentet for å sikre at det er juridisk bindende. I tilfeller der det ikke er mulig å oppnå samtykke, kan det være nødvendig å søke om dispensasjon fra kommunen, som kan vurderes på bakgrunn av spesifikke forhold som for eksempel eksisterende bebyggelse eller topografi.

For mer informasjon om lokale reguleringer og byggetillatelser, kan du besøke [Plan- og bygningsetaten](https://www.plan-og-bygg.no).

Konsekvenser av å bryte avstandsreglene: Hva må du vite?

Avstandsreglene i Norge er regulert av Plan- og bygningsloven, som har til hensikt å sikre at det er tilstrekkelig avstand mellom bygninger og eiendommer for å beskytte både privatliv og sikkerhet. Å bryte disse reglene kan medføre alvorlige konsekvenser, både juridisk og økonomisk. Det er derfor avgjørende å ha en klar forståelse av hva som kan skje dersom man overskrider de fastsatte avstandene.

Juridiske konsekvenser

Brudd på avstandsreglene kan resultere i rettslige tiltak fra naboer eller kommunen. I henhold til Plan- og bygningsloven § 29-1, kan en nabo som mener seg krenket av et byggeprosjekt som bryter avstandsreglene, klage til kommunen. Dette kan føre til at bygget må rives eller endres, noe som kan bli en kostbar prosess for byggherren.

Økonomiske konsekvenser

En annen alvorlig konsekvens av å bryte avstandsreglene er de økonomiske kostnadene som kan oppstå. I tillegg til eventuelle bøter fra kommunen, kan man også stå overfor erstatningskrav fra naboer. Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå er erstatningskrav knyttet til byggefeil og avstandsbrudd en økende trend, noe som understreker viktigheten av å følge reglene nøye.

Praktiske eksempler

For eksempel, hvis en huseier bygger en garasje nærmere naboeiendommen enn det som er tillatt, kan naboen klage. Kommunen vil da undersøke saken, og dersom de finner at avstandsreglene er brutt, kan de pålegge huseieren å fjerne garasjen. Dette kan i verste fall føre til store kostnader for nedrivning og eventuelle byggesøknader på nytt.

Forvaltningens rolle

Kommunene har et viktig ansvar for å håndheve avstandsreglene. Dette innebærer både å informere innbyggere om gjeldende regler og å følge opp eventuelle klager. I tillegg til juridiske skritt, kan kommunen også pålegge midlertidige tiltak som stans i byggearbeidet inntil saken er avklart. Dette kan føre til forsinkelser og ytterligere kostnader for byggherren.

Hvordan unngå brudd på avstandsreglene

For å unngå å bryte avstandsreglene, er det flere tiltak man kan ta:

• Alltid sjekke med kommunen før man begynner byggearbeid.
• Få profesjonell hjelp til å utarbeide byggeplaner som overholder alle regler.
• Være oppmerksom på eventuelle endringer i lovverket som kan påvirke avstandsreglene.

Ved å følge disse trinnene kan man redusere risikoen for konflikter og potensielle konsekvenser knyttet til brudd på avstandsreglene.

For mer informasjon om avstandsregler i Norge og hvordan de påvirker byggeprosjekter, kan det være nyttig å konsultere juridiske eksperter eller kommunens planavdeling.

Hvordan klage på avvik fra avstandskravene til naboer?

Avstandskravene mellom eiendommer er regulert av plan- og bygningsloven (PBL) i Norge, som har til hensikt å sikre både byggetekniske standarder og beboernes rettigheter. Når naboer avviker fra disse kravene, kan det være nødvendig å klage for å ivareta egne interesser. Dette kan være en kompleks prosess, men med riktig informasjon kan man navigere i systemet.

Forstå avstandskravene

Avstandskravene varierer avhengig av type eiendom og reguleringsplan. I henhold til PBL § 29-4, er det som regel et minimumsavstand på 4 meter fra nabogrensen for byggverk. Det finnes imidlertid unntak og spesifikasjoner som kan påvirke disse kravene. For eksempel, i områder med tett bebyggelse kan det være innført spesielle reguleringer som tillater kortere avstander.

Identifisere avvik

Før man kan klage, er det viktig å dokumentere avviket. Dette kan inkludere:

• Fotodokumentasjon av bygningens plassering i forhold til nabogrensen.
• Kartutsnitt som viser avstanden mellom eiendommene.
• Kopier av relevante reguleringsplaner.

Statistikk viser at ca. 20% av klager relatert til avstandskrav handler om feilplassering av bygninger, noe som understreker viktigheten av grundig dokumentasjon.

Prosessen for å sende inn klage

Når avviket er dokumentert, kan man gå videre med å sende inn en klage. Her er trinnene du bør følge:

1. Innhente nødvendig informasjon: Finn ut hvem som er ansvarlig for byggverket. Dette kan være kommunen eller en privat utbygger.
2. Utforme klagen: Klagen bør inneholde en klar beskrivelse av avviket, vedlagt dokumentasjon, og en henvisning til relevante lover, som PBL § 29-4.
3. Innsending: Klagen sendes til kommunen, som er ansvarlig for byggesaker. Vær oppmerksom på frister for klageinnsending, som ofte er 3 uker fra du blir kjent med avviket.

Behandling av klagen

Når klagen er sendt inn, vil kommunen gjennomføre en vurdering. De vil se på om det foreligger brudd på avstandskravene og om dette kan medføre konsekvenser for eiendommens bruk. Kommunen kan be om ytterligere informasjon eller dokumentasjon. I noen tilfeller kan det også bli innkalt til et møte med berørte parter for å diskutere saken.

Det er viktig å være klar over at dersom klagen ikke blir tatt til følge, kan man ha mulighet til å anke avgjørelsen. Dette bør gjøres med hjelp fra en juridisk ekspert, da prosessen kan være tidkrevende og komplisert.

Ved å følge disse trinnene kan man effektivt klage på avvik fra avstandskravene til naboer, og bidra til å sikre at ens egne rettigheter og eiendom ivaretas. For mer informasjon om naborett og klageprosedyrer, se gjerne [NABO-rett](https://www.nabo-rett.no).

Rettigheter og plikter som nabo: Hva er viktig å vite?

Å bo i nærhet til andre kan by på både fordeler og utfordringer. I Norge er det en rekke lover og forskrifter som regulerer forholdet mellom naboer, og det er avgjørende å forstå hvilke rettigheter og plikter man har. Dette kan bidra til å forebygge konflikter og sikre et godt naboskap.

Naborettens grunnprinsipper

Naboretten i Norge er i stor grad regulert av naboloven (Lov om rettsforholdet mellom grunneiere, lov 1961-06-16 nr. 15). Denne loven gir retningslinjer for hva som er akseptabelt i forhold til grenser, støy, utsikt og skader på naboens eiendom. Det er viktig å være klar over at enhver eiendom har en grense som må respekteres. Naboer kan ikke uten videre gjøre inngrep som påvirker denne grensen uten samtykke.

Støy og forstyrrelser

Støy er en av de vanligste kildene til nabokonflikter. Ifølge en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå rapporterer 27% av norske husholdninger at de opplever plagsom støy fra naboer. Ifølge naboloven skal man vise hensyn og unngå å forårsake unødig støy, spesielt på kveldstid og i helger. Dette kan inkludere støy fra musikk, festing eller husarbeid. I tilfeller der støyen blir for mye, kan man vurdere å kontakte kommunen for å rapportere forholdet.

Byggetiltak og reguleringer

Når det kommer til byggetiltak, har naboer visse rettigheter. I henhold til plan- og bygningsloven (Lov om planlegging og byggesaksbehandling, lov 2008-06-27 nr. 71) må man informere naboene om planer som kan påvirke dem. For eksempel, hvis man ønsker å bygge et gjerde eller en terrasse, er det viktig å sjekke reguleringsplaner og innhente nødvendige tillatelser. Naboer har rett til å klage på byggesaker som kan påvirke deres eiendom, og dette kan være en viktig del av prosessen.

Vedlikehold og ansvar for fellesarealer

Naboer har også plikter når det gjelder vedlikehold av fellesarealer. Dette kan inkludere oppgaver som snømåking, klipping av hekk eller stell av felles hage. I henhold til naboloven har man et ansvar for å holde disse områdene i orden, og man kan bli holdt ansvarlig for skader som oppstår på grunn av manglende vedlikehold. Det er derfor viktig å ha klare avtaler om hvem som gjør hva.

Konflikthåndtering og juridiske skritt

Skulle det oppstå konflikter, er det ofte best å forsøke å løse disse gjennom dialog før man går til mer formelle tiltak. Dersom en løsning ikke oppnås, kan man kontakte Kommunal konfliktløsningsenhet eller søke juridisk bistand. Det er også mulig å ta saken til retten, men dette bør være en siste utvei, da det kan bli kostbart og tidkrevende.

For mer informasjon om naborett og hvordan håndtere konflikter, kan du besøke [Norges Domstoler](https://www.domstol.no/) eller [Juridisk rådgivning for kvinner](https://www.jurkv.no/).