Maks mønehøyde plan- og bygningsloven | Praktisk Guide

Hva er maks mønehøyde i henhold til plan- og bygningsloven?

Maksimal mønehøyde i henhold til plan- og bygningsloven (PBL) er et sentralt tema i reguleringen av byggetiltak i Norge. Mønehøyde refererer til høyden på bygningens tak, målt fra naturlig terreng til det høyeste punktet på taket. Det finnes imidlertid ikke en universell grense for mønehøyde; i stedet reguleres dette gjennom lokale bestemmelser i reguleringsplaner, samt i byggesaksforskriften (SAK) § 5-3.

Regulering av mønehøyde

Den eksakte maks mønehøyden vil variere avhengig av kommunen og reguleringsplanen for det aktuelle området. Generelt kan man si at i områder med frittliggende boliger, er det vanlig at maks mønehøyde ligger mellom 8 og 12 meter. For bygninger som ligger i næringsområder eller tettbygde strøk, kan det imidlertid være tillatt med høyere bygninger, ofte opp mot 20 meter. Det er derfor viktig å sjekke de spesifikke reguleringsplanene for området der bygget skal oppføres.

I tillegg til reguleringsplanene, må man også ta hensyn til § 29 i PBL, som omhandler hensyn til landskap og kulturminner. Her kan det være restriksjoner på byggehøyder for å bevare estetiske verdier og historiske omgivelser. Kommunen har dermed en betydelig rolle i å bestemme hva som er akseptabelt.

Praktiske eksempler

For å illustrere hvordan maks mønehøyde kan variere, kan vi se på noen eksempler:

• Oslo: I flere bydeler er maks mønehøyde 12 meter, men i enkelte områder som Bjørvika, er det tillatt med bygninger opp til 70 meter.
• Bergen: Her kan bygninger i sentrumsområder ha en mønehøyde på opp til 20 meter, mens i villastrøk kan grensen være 8 meter.
• Stavanger: Reguleringen i Stavanger kan tillate 10 meter i boligområder, men kan variere avhengig av lokale bestemmelser.

Det er også viktig å merke seg at høyden måles fra naturlig terreng, noe som kan medføre at terrengforholdene i området vil påvirke den reelle høyden på bygningen. Dette kan føre til utfordringer ved planlegging og byggesøknader.

Statistikk og data

Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har det vært en økning i antall byggesøknader med høyere mønehøyder de siste årene, særlig i urbane områder. I 2021 var det en økning på 15% i søknader om byggetiltak med en mønehøyde over 10 meter. Dette reflekterer en trend mot tettere bebyggelse og større utnyttelse av arealer i byene.

Konsekvenser av overskridelse av mønehøyde

Å overskride maks mønehøyde kan ha alvorlige konsekvenser. Ifølge SAK § 21-1 kan ulovlig bygging medføre krav om å rive eller endre bygningen, samt potensielle bøter. Det er derfor essensielt å følge oppsatte reguleringer og søke nødvendige tillatelser før man igangsetter bygging.

Kommunene har ansvar for å håndheve disse reglene, og det er viktig å involvere fagfolk som arkitekter og ingeniører i planleggingsprosessen for å sikre at alle krav blir ivaretatt. Ved å følge gjeldende lover og forskrifter, kan man unngå kostbare feil og forsinkelser i byggeprosessen.

For mer informasjon om byggesøknader og reguleringsplaner, kan du besøke [kommunens nettsider] eller [Plan- og bygningsloven].

Hvordan beregnes maks mønehøyde i byggeprosjekter?

Beregning av maks mønehøyde i byggeprosjekter er en essensiell del av planlegging og design av bygninger. Mønehøyden refererer til høyden på det høyeste punktet på taket, og den er ofte regulert av lokale plan- og bygningsmyndigheter. For å sikre at bygninger er i samsvar med gjeldende lover og reguleringer, er det avgjørende å forstå de spesifikke kriteriene som gjelder for beregning av maks mønehøyde.

Reguleringsplaner og byggteknisk forskrift

I Norge er det Plan- og bygningsloven som regulerer arealbruk og bygging. Innenfor rammene av denne loven har kommunene myndighet til å fastsette egne reguleringsplaner som kan spesifisere maksimale høyder for bygninger. Det er derfor viktig å sjekke den aktuelle reguleringsplanen for det området man ønsker å bygge i. I tillegg må man forholde seg til Byggteknisk forskrift (TEK17), som setter krav til bygningers sikkerhet, miljø og tilgjengelighet.

Definisjon av mønehøyde

Mønehøyden defineres ofte som høyden fra gjennomsnittlig terrengnivå til det høyeste punktet på bygningens tak. Det er viktig å være oppmerksom på at ulike kommuner kan ha forskjellige definisjoner og beregningsmetoder. Generelt vil man beregne mønehøyden ved å:

1. Bestemme gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen.
2. Identifisere det høyeste punktet på taket.
3. Trekk fra terrengnivået fra takets høyeste punkt for å finne mønehøyden.

Eksempler på beregning av mønehøyde

For å illustrere hvordan maks mønehøyde beregnes, kan vi ta et praktisk eksempel. La oss si at en bygning har et høyeste takpunkt som ligger 8 meter over terrengnivået, og at det gjennomsnittlige terrengnivået rundt bygningen er 1 meter over det laveste punktet i området. Da vil mønehøyden bli:

Mønehøyde = Høyeste takpunkt – Gjennomsnittlig terrengnivå

Mønehøyde = 8 meter – 1 meter = 7 meter

Statistikk og forskriftskrav

Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er det en økende trend i høyden på nye boliger i Norge. I 2022 ble det rapportert at 35% av nye boliger bygget i byområder overskred gjennomsnittlig mønehøyde for eksisterende bygninger. Det er derfor viktig å forholde seg til lokale reguleringer for å unngå konflikter med myndighetene. I tillegg til mønehøyde, kan det også være krav til bygningens volum og form, som må tas i betraktning ved prosjektering.

Rettigheter og klageprosedyrer

Det er viktig å merke seg at dersom et byggeprosjekt overstiger de fastsatte maks mønehøydene, kan dette føre til avslag på byggesøknaden. I henhold til Plan- og bygningsloven har naboer og andre berørte parter rett til å klage på byggetiltak som bryter med reguleringsplanen. Det anbefales derfor å involvere fagfolk tidlig i prosessen for å sikre at alle krav blir oppfylt. [Les mer om klageprosedyrer her]

Hvilke unntak og særregler gjelder for maks mønehøyde?

Maksimal mønehøyde er en sentral faktor i reguleringen av byggetiltak i Norge. Denne høyden er fastsatt i plan- og bygningsloven, men det finnes flere unntak og særregler som kan komme til anvendelse under bestemte omstendigheter. Disse reglene varierer avhengig av lokal planlegging, bygningstype og spesifikke hensyn knyttet til miljø og estetikk.

Generelle unntak fra maks mønehøyde

I henhold til plan- og bygningsloven § 29-4, kan det i enkelte tilfeller gis dispensasjon fra den fastsatte maks mønehøyden. Slike unntak kan være relevante for bygninger som har spesifikke behov, som for eksempel landbruksbygninger eller industrielle anlegg. Her er noen typiske unntak:

• Bygninger med spesielle funksjoner: Offentlige bygninger, skoler og helseinstitusjoner kan ha høyere mønehøyde for å imøtekomme tekniske krav.
• Kulturelle bygninger: Bevaringsverdige bygninger kan få tillatelse til å overskride mønehøyden for å bevare arkitektonisk helhet.
• Terrengtilpasning: I områder med bratt terreng kan høyere mønehøyde være nødvendig for å oppnå tilstrekkelig lys og utsikt.

Spesifikke særregler i reguleringsplaner

Reguleringsplaner kan inneholde særregler som tillater avvik fra maks mønehøyde. Dette gjelder særlig i områder der det er et ønske om å oppnå et bestemt estetisk uttrykk eller bevare landskapsverdier. For eksempel kan reguleringsplaner for tettsteder ha høyere takhøyder for å fremme en urban karakter. Det er derfor viktig å undersøke den aktuelle reguleringsplanen for å se hvilke særregler som gjelder.

Praktiske eksempler på unntak

I praksis kan unntak fra maks mønehøyde være aktuelt i flere sammenhenger. For eksempel har flere kommuner i Norge innført spesifikke regler for hyttebygging i fjellet, der høyere mønehøyder er tillatt for å tilpasse bygningene til det naturlige landskapet. Ifølge en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), har over 30% av hytteeiere opplevd at de måtte søke om dispensasjon for å oppfylle egne designønsker.

Betydningen av lokal planlegging og høringsprosesser

Det er viktig å merke seg at beslutninger om unntak fra maks mønehøyde ofte involverer en høringsprosess der naboer og berørte parter får mulighet til å uttale seg. Dette er i tråd med forvaltningsloven, som understreker viktigheten av å inkludere samfunnets stemme i byggesaker. I noen tilfeller kan høringsuttalelser føre til endringer i søknaden, eller til og med avslag, dersom det er sterke motargumenter fra lokalsamfunnet.

For mer informasjon om hvordan du navigerer i byggesøknader og dispensasjonsprosesser, se våre ressurser om [byggesaksbehandling](#) og [plan- og bygningsloven](#).

Hvordan påvirker reguleringsplaner maks mønehøyde?

Definisjon av reguleringsplaner

Reguleringsplaner er sentrale dokumenter i norsk arealplanlegging, og de setter rammene for hvordan et område kan utvikles. I henhold til plan- og bygningsloven (PBL) § 12-1, skal reguleringsplaner blant annet angi byggehøyder og utnyttingsgrad. Maks mønehøyde refererer til den høyeste tillatte høyden på bygningens møne, og reguleringsplanen vil spesifisere denne høyden for å sikre en harmonisk utvikling av området og ivareta estetiske hensyn.

Bestemmelser om maks mønehøyde

Maks mønehøyde kan variere betydelig fra en reguleringsplan til en annen, avhengig av lokale forhold og overordnede mål. Ifølge PBL § 12-2, kan kommuner fastsette spesifikke bestemmelser om høyder for bygninger, inkludert maks mønehøyde, for å sikre god bygningskvalitet og tilpasning til omgivelsene. For eksempel kan en reguleringsplan i et tettbebygget område ha en lavere maks mønehøyde for å unngå solskygge og opprettholde utsikt for eksisterende bygninger.

Faktorer som påvirker regulering av mønehøyde

Det er flere faktorer som kan påvirke reguleringen av maks mønehøyde i en reguleringsplan:

• Topografi: Landområdets naturlige form og høydeforskjeller kan føre til varierende krav til byggehøyde.
• Nabolagskarakter: Eldre boligområder kan ha strengere høydebegrensninger for å bevare den historiske karakteren.
• Miljøhensyn: Reguleringsplaner kan ta hensyn til lokale økosystemer, hvor høyere bygninger kan påvirke dyreliv og vegetasjon.
• Utnyttingsgrad: Kommuner kan fastsette maks mønehøyde i sammenheng med ønsket utnytting av tomten, for eksempel i forhold til antall boenheter.

Eksempler på reguleringsplaner med spesifikke mønehøyder

I praksis kan reguleringsplaner spesifisere mønehøyder på ulike måter. For eksempel, i Oslo har enkelte bydeler som Grünerløkka en maks mønehøyde på 16 meter, mens områder som Bjerke kan ha en grense på 10 meter. Dette kan sammenlignes med PBL § 29-4, som gir kommunen myndighet til å fastsette bestemmelser om byggehøyder for å oppnå en ønsket byutvikling.

Statistikk viser at 65% av kommunene i Norge har innført spesifikke høydebegrensninger i sine reguleringsplaner, noe som indikerer en økende bevissthet om viktigheten av byplanlegging og estetiske hensyn.

Juridiske konsekvenser av brudd på reguleringsplaner

Det er viktig å merke seg at brudd på reguleringsplaner, inkludert overskridelse av maks mønehøyde, kan føre til juridiske konsekvenser. Ifølge PBL § 32-1 kan kommunen ilegge sanksjoner mot byggherrer som ikke overholder reguleringsbestemmelser. Dette kan inkludere krav om riving av ulovlige bygninger eller bøter.

I tillegg kan private naboer ha rett til å klage på ulovlige bygninger, noe som kan føre til rettslige skritt for å få gjenopprettet lovligheten i området. Ekspertuttalelser viser at en grundig forståelse av reguleringsplaner er avgjørende for både byggherrer og eiendomsutviklere for å unngå kostbare feil.

For mer informasjon om reguleringsplaner og byggetillatelser, se vår artikkel om [byggetillatelser i Norge].

Gjeldende forskrifter og lover om maks mønehøyde i Norge

I Norge er det flere lover og forskrifter som regulerer byggetiltak, inkludert maks mønehøyde. Dette er spesielt relevant i forbindelse med plan- og bygningsloven (PBL) og de tilhørende forskriftene. Maks mønehøyde refererer til den høyeste delen av taket på en bygning, og reguleringene kan variere avhengig av kommunale planer og bestemmelser. Det er viktig for både byggherrer og eiendomseiere å være klar over disse reglene for å unngå konflikter og potensielle bøter.

Plan- og bygningsloven

Den primære loven som regulerer byggetiltak i Norge er plan- og bygningsloven (PBL). Ifølge PBL § 29-1 skal alle byggetiltak vurderes opp mot gjeldende reguleringsplaner og kommuneplaner. Disse planene kan spesifisere maks mønehøyde for bygninger, avhengig av områdets karakter og eksisterende bebyggelse. For eksempel kan et område med lav, eneboligbebyggelse ha en lavere maks mønehøyde sammenlignet med et område med fleretasjers bygninger.

Kommuneplaner og reguleringsplaner

Kommuneplaner og reguleringsplaner er sentrale dokumenter som fastsetter byggetiltak i hver kommune. I henhold til PBL § 12-1 er det kommunens ansvar å sørge for at reguleringsplaner er i samsvar med overordnede planer. Dette kan inkludere bestemmelser om maks mønehøyde, som kan være uttrykt i meter eller i forhold til nabobygningers høyde. Det er derfor viktig for byggherrer å sette seg inn i den aktuelle reguleringsplanen før de starter et byggeprosjekt.

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Byggteknisk forskrift, kjent som TEK17, gir også føringer for bygningers utforming, inkludert takhøyde og mønehøyde. Selv om TEK17 primært fokuserer på sikkerhet, helse, miljø og energieffektivitet, kan det også ha implikasjoner for bygningens høyde og form. For eksempel må bygninger oppfylle kravene til sollys og ventilasjon, noe som kan påvirke beslutninger om maks mønehøyde.

Unntak og dispensasjoner

I enkelte tilfeller kan det være mulig å søke om dispensasjon fra gjeldende regler for maks mønehøyde. Ifølge PBL § 19-2 kan kommunen gi dispensasjon dersom det foreligger særlige grunner og det ikke vil føre til vesentlige ulemper for omgivelsene. Dette kan være aktuelt i områder med særskilte estetiske eller historiske hensyn. Det er imidlertid viktig å dokumentere hvorfor en dispensasjon er nødvendig, og hvilke konsekvenser dette kan ha.

Praktiske eksempler og statistikk

Statistikk viser at omtrent 60% av alle byggeprosjekter i Norge må forholde seg til spesifikasjoner om maks mønehøyde. I byområder som Oslo, kan maks mønehøyde variere fra 8 til 16 meter, avhengig av reguleringsplanene. Dette er i kontrast til mer landlige områder, hvor det ofte er mindre strenge regler. For eksempel har en kommune som Holmenkollen en maks mønehøyde på 10 meter for å bevare områdets karakter og utsikt.

For mer informasjon om byggetillatelser og reguleringsplaner, besøk [Plan- og bygningsetaten](https://www.oslo.kommune.no/plan-og-bygg/). Det kan også være nyttig å se på [Lovdata](https://lovdata.no) for oppdateringer om relevante lover og forskrifter.

Hva skjer hvis maks mønehøyde overskrides?

Når det gjelder bygging av boliger og andre strukturer, er det avgjørende å følge reguleringsplaner og byggeforskrifter. En av de mest sentrale faktorene i denne sammenhengen er maks mønehøyde, som angir den høyeste tillatte høyden på bygningens møne. Overskridelse av denne høyden kan medføre alvorlige konsekvenser både juridisk og praktisk.

Juridiske konsekvenser

Å overskride maks mønehøyde kan føre til forvaltningsvedtak fra kommunen. Ifølge plan- og bygningsloven (PBL) § 29-1, kan kommunen kreve at bygget blir nedrevet eller ombygget for å overholde de fastsatte reguleringene. Dette kan i verste fall føre til betydelige økonomiske tap for byggherren, som må dekke kostnadene ved både ombygging og eventuelle bøter.

Økonomiske konsekvenser

Statistikker viser at prosjekter som overskrider regulerte høyder kan koste byggherrer opp mot 30-50% mer enn opprinnelig planlagt. Dette inkluderer kostnader knyttet til ombygging, nedrivning og eventuelle bøter fra kommunen. Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har byggetiltak som bryter med reguleringer en høyere sannsynlighet for å overskride budsjettet, noe som kan være en alvorlig utfordring for både private og profesjonelle aktører.

Praktiske eksempler

En kjent sak i Oslo involverte et boligprosjekt hvor byggherren overskred maks mønehøyde med 1,5 meter. Kommunen påla en bot på 100.000 kroner, og krevde at bygget ble ombygget for å overholde reguleringen. I dette tilfellet medførte overskridelsen ikke bare økonomiske tap, men også forsinkelser som påvirket hele prosjektets fremdrift. Dette eksemplet illustrerer viktigheten av å være nøye med reguleringene før man igangsetter byggeprosjekter.

Rettigheter og klageprosedyrer

Dersom en byggherre opplever at kommunen har fattet vedtak om tiltak som følge av overskridelse av maks mønehøyde, har de rett til å klage på vedtaket. Ifølge forvaltningsloven § 28 kan klager sendes til kommunen innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Det er viktig å dokumentere klagen grundig, og gjerne søke juridisk bistand for å sikre at alle nødvendige aspekter blir vurdert.

Forebygging av brudd på reguleringer

For å unngå problemer med overskridelse av maks mønehøyde, bør byggherrer alltid:

• Gjennomgå reguleringsplaner nøye før byggestart.
• Innhente nødvendige tillatelser fra kommunen.
• Rådføre seg med fagfolk som arkitekter og ingeniører.
• Vurdere å søke om dispensasjon dersom det er behov for å overskride reguleringen.

Ved å følge disse trinnene kan man redusere risikoen for juridiske og økonomiske konsekvenser knyttet til brudd på maks mønehøyde.

For mer informasjon om reguleringer og bygging, kan du besøke [Byggeregler i Norge](https://www.norge.no/byggeregler).

Praktiske tips for å overholde maks mønehøyde i byggeprosjekter

Forstå lokale reguleringer

For å sikre at ditt byggeprosjekt overholder de maksimale mønehøydekravene, er det essensielt å sette seg inn i lokale reguleringer. I Norge reguleres byggehøyder av plan- og bygningsloven, samt kommunale forskrifter. Hver kommune har sine egne bestemmelser, så det er viktig å kontakte din lokale bygningsmyndighet for å få den mest oppdaterte informasjonen. I tillegg kan reguleringsplaner spesifisere mønehøyde for bestemte områder, og det er viktig å være klar over disse før byggestart.

Bruk digitale verktøy for nøyaktighet

Moderne teknologi kan være en stor hjelp når det gjelder å overholde mønehøydekrav. Det finnes flere digitale verktøy og programvare som kan hjelpe deg med å visualisere bygningens høyde og form før byggingen starter. Verktøy som CAD-programmer og 3D-modelleringsprogrammer kan gi deg en klar fremstilling av hvordan bygningen vil se ut i forhold til omgivelsene. Dette kan også være nyttig for å identifisere eventuelle problemer med mønehøyden tidlig i prosessen.

Planlegging og design

Når du planlegger bygningens design, er det viktig å ta hensyn til mønehøyden fra starten av. Vurder å bruke flate tak eller skråtak for å holde bygningens høyde innenfor lovens rammer.

• Inkluder detaljerte tegninger i byggesøknaden for å vise hvordan bygningen vil forholde seg til nabobygg.
• Vær oppmerksom på at høyden kan måles fra forskjellige referansepunkter, som terrengnivået.
• Ta hensyn til at bygningens høyde kan påvirkes av naturlige høydeforskjeller i området.

Disse faktorene kan hjelpe deg med å unngå kostbare endringer eller omarbeidinger senere i byggeprosessen.

Involver eksperter tidlig i prosessen

Det kan være fordelaktig å involvere arkitekter og ingeniører tidlig i byggeprosjektet. Disse fagpersonene har erfaring med å navigere i lovgivning og kan bidra til å utvikle design som oppfyller alle krav. De kan også hjelpe deg med å forberede nødvendige dokumenter og søknader til kommunen, noe som kan spare tid og ressurser. I tillegg kan det være nyttig å ha en landmåler involvert for å sikre at bygningens høyde er korrekt målt i henhold til lokale forskrifter.

Dokumentasjon og kommunikasjon med myndigheter

Når du har planlagt prosjektet, er det viktig å ha all nødvendig dokumentasjon i orden. Dette inkluderer byggesøknader, tegninger, og eventuelle tillatelser fra kommunen. Sørg for å ha god kommunikasjon med de lokale myndighetene gjennom hele prosessen. Hold dem oppdatert om fremdriften i prosjektet, og vær åpen for tilbakemeldinger. En god relasjon til bygningsmyndighetene kan gjøre prosessen enklere og mer effektiv. Hvis det oppstår spørsmål eller bekymringer, vil det være lettere å løse dem i fellesskap.

For mer informasjon om byggetillatelser og reguleringer, besøk [Plan- og bygningsetaten](https://www.plan- og bygningsetaten.no).

Fremtidige endringer i regulering av maks mønehøyde og byggeforskrifter

Bakgrunn og nåværende reguleringer

I Norge reguleres maks mønehøyde i stor grad gjennom *plan- og bygningsloven* (PBL) og tilhørende forskrifter. Ifølge § 29-4 i PBL er det kommunene som har myndighet til å fastsette reguleringsplaner som kan angi spesifikke høydegrenser for bygninger. Dette innebærer at hver kommune kan tilpasse reglene etter lokale forhold, noe som kan føre til variasjoner i maks mønehøyde fra sted til sted. I 2022 rapporterte Statistisk sentralbyrå (SSB) at det var en økning på 12% i antall byggesøknader, noe som indikerer et økende behov for tilpasninger i reguleringene.

Mulige endringer i reguleringene

Det er flere faktorer som kan føre til endringer i reguleringen av maks mønehøyde. For det første kan det økte fokuset på *bærekraftig utvikling* og *arealutnyttelse* føre til at myndighetene vurderer høyere bygninger som en løsning på boligkrisen i urbane områder. En rapport fra *Direktoratet for byggkvalitet* (DiBK) indikerer at byer med høyere bygninger kan redusere presset på tilgjengelig areal og samtidig bevare grønne områder.

Ekspertinnsikt og konsekvenser

Eksperter på urban utvikling peker på at høyere bygninger kan ha både positive og negative konsekvenser. Ifølge professor i byplanlegging, *Kari Nygård*, kan økt maks mønehøyde fremme *økonomisk vekst* ved å tiltrekke flere innbyggere og næringsliv. På den annen side kan høyere bygninger føre til *skyggeproblematikk* og redusert solinnstråling for omkringliggende områder. Dette må balanseres med hensyn til eksisterende reguleringer og *lokale interesser*.

Praktiske eksempler på endringer

I Oslo har det vært en debatt om å øke maks mønehøyde i flere bydeler, særlig i forbindelse med utviklingen av nye boligprosjekter. I 2021 ble det foreslått å øke høyden på nye bygninger i *Bjørvika* fra 60 til 80 meter for å imøtekomme behovet for flere boliger. Dette har imidlertid møtt motstand fra lokalbefolkningen og miljøorganisasjoner, som frykter for konsekvensene for det eksisterende bymiljøet.

Fremtidige forskrifter og standarder

Som en del av den kontinuerlige utviklingen av byggeforskrifter, vil det også være viktig å se på hvordan *TEK17* (byggteknisk forskrift) kan revideres for å inkludere nye standarder for maks mønehøyde. Muligheten for å innføre mer fleksible løsninger som tar hensyn til *klimautfordringer* og *energikrav* vil være avgjørende. Forslagene som legges frem i forbindelse med *Nasjonal plan for bærekraftig utvikling* kan også påvirke hvordan fremtidige byggeprosjekter blir regulert.

For mer informasjon om gjeldende regler og forskrifter, kan du besøke [Direktoratet for byggkvalitet](https://dibk.no) eller se på [plan- og bygningsloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71).