Hva er rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold?
Rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold er en del av Norges satsing på å forbedre mental helse blant befolkningen. Dette tilbudet er spesielt utviklet for å gi personer med milde til moderate psykiske plager, som angst og depresjon, tilgang til effektiv behandling uten lange ventetider. Ifølge Helsedirektoratet har 1 av 5 nordmenn opplevd psykiske plager i løpet av livet, og behovet for rask og tilgjengelig hjelp er mer presserende enn noensinne.
Tilbud og metoder
Rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold omfatter ulike metoder for behandling, som kognitiv atferdsterapi (KAT), gruppetilbud, og digital helsehjelp. Disse metodene er designet for å være lett tilgjengelige og kan tilpasses den enkeltes behov. For eksempel kan pasienter delta i gruppebehandling som fokuserer på mestringsstrategier, eller benytte seg av digitale verktøy som apper og nettbaserte plattformer for selvhjelp.
Henvisning og tilgang
For å få tilgang til rask psykisk helsehjelp, må man vanligvis henvises av fastlege eller annen helsepersonell. Henvisningen vurderes deretter av spesialister innen psykisk helse. Ifølge Forskrift om kommunal helse- og omsorgstjeneste, § 3-1, har alle innbyggere rett til nødvendig helsehjelp, noe som inkluderer rask psykisk helsehjelp. Dette sikrer at de som har behov for hjelp, får det uten unødvendige forsinkelser.
Statistikk og resultater
En evaluering av rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold viser at over 70% av deltakerne rapporterer en betydelig forbedring i sin psykiske helse etter å ha mottatt behandling. Dette er i tråd med nasjonale tall som indikerer at 60% av personer som deltar i KAT opplever en reduksjon i symptomer etter 8-12 ukers behandling. Disse resultatene underbygger viktigheten av å tilby rask og målrettet hjelp for å forebygge mer alvorlige psykiske lidelser.
Lovgivning og rettigheter
Det er viktig å være klar over de juridiske rammene som omgir rask psykisk helsehjelp. I henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven har pasienter rett til informasjon om behandlingstilbud og muligheten til å medvirke i valg av behandlingsmetode. Dette gir pasientene en aktiv rolle i egen behandling og bidrar til bedre resultater. Videre er det også regulert at helsepersonell har plikt til å informere pasienter om deres rettigheter og plikter.
Rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold representerer et viktig skritt mot å gi bedre psykisk helsehjelp til befolkningen. Med økt fokus på tilgjengelighet og effektive behandlingsmetoder, er målet å skape en kultur der psykisk helseprioriteres på lik linje med fysisk helse. For mer informasjon om tilbudene i ditt område, besøk [Indre Østfold kommune](https://www.indreostfold.kommune.no).
Hvordan få tilgang til rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold?
Tilgang til rask psykisk helsehjelp er avgjørende for å sikre at individer får den nødvendige støtten i tide. I Indre Østfold har det vært en økende bevissthet om behovet for raskere behandling og støtte for psykiske lidelser. Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet viser det seg at omtrent 1 av 4 nordmenn vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet. Dette understreker viktigheten av å ha effektive og tilgjengelige helsetjenester.
1. Forstå tilgjengelige helsetjenester
I Indre Østfold kan man få tilgang til psykisk helsehjelp gjennom flere kanaler. Fastleger spiller en sentral rolle som første kontaktpunkt for de som opplever psykiske utfordringer. Fastlegen kan henvise pasienten til spesialisthelsetjenesten eller tilby behandling selv. Det er viktig å ha en åpen dialog med fastlegen om symptomene, slik at man kan få en riktig vurdering.
2. Bruk av legevakt og akuttjenester
Dersom man opplever akutte psykiske kriser, kan det være nødvendig å kontakte legevakt eller akuttjenester. Legevakt kan gi umiddelbar hjelp og vurdere behovet for videre behandling. Det er viktig å være klar over at akutt psykisk helsehjelp er tilgjengelig 24/7, og man skal ikke nøle med å søke hjelp dersom situasjonen krever det. I henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, har alle rett til nødvendig helsehjelp.
3. Henvisning til spesialisthelsetjeneste
For mer omfattende behandling kan det være nødvendig med henvisning til spesialisthelsetjenesten. Dette kan være psykiatere, psykologer eller andre spesialister innen psykisk helse. Henvisningen må utføres av en autorisert helsepersonell, som oftest vil være fastlegen. Det er viktig å følge opp henvisningen og eventuelle ventetider, som i dag er regulert av Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1.
4. Tilbud om psykisk helsehjelp fra kommunen
Kommunene i Indre Østfold tilbyr også ulike tiltak for psykisk helsehjelp. Kommunale helse- og omsorgstjenester kan gi støtte gjennom samtaleterapi, gruppebehandling eller andre tiltak. Det er lurt å kontakte kommunen direkte for å få oversikt over tilgjengelige tjenester. I henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1, skal kommunen sørge for at innbyggerne får de tjenestene de har behov for.
5. Digitale helsetjenester
Det har også vært en økning i tilbud om digitale helsetjenester som kan gi rask tilgang til psykisk helsehjelp. Tjenester som Helsedirektoratet anbefaler, inkluderer nettbaserte terapiformer og rådgivningstjenester. Disse tjenestene kan være spesielt nyttige for de som har begrensninger i mobilitet eller ønsker mer anonymitet. For mer informasjon, se [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no).
Å navigere i helsevesenet for å få tilgang til psykisk helsehjelp kan virke overveldende, men ved å forstå de ulike alternativene og rettighetene, kan man lettere finne den hjelpen man trenger. Husk å være proaktiv i din søken etter hjelp og ikke nøle med å ta kontakt med relevante tjenester i Indre Østfold.
Hvilke tjenester tilbys som del av rask psykisk helsehjelp?
Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et tiltak i Norge som har som mål å gi befolkningen hurtig tilgang til nødvendige helsetjenester innen psykisk helse. Dette initiativet er spesielt viktig i lys av den økende forekomsten av psykiske helseproblemer. Ifølge Folkehelseinstituttet rapporterer over 20% av befolkningen om psykiske plager, noe som understreker behovet for effektive helsetjenester. RPH-tjenester er tilpasset ulike behov og kan inkludere flere spesifikke tilbud.
1. Veiledning og konsultasjon
En av de mest grunnleggende tjenestene innen RPH er veiledning og konsultasjon. Dette kan være første steg for personer som opplever psykiske utfordringer. Tjenesten tilbys ofte via telefon eller digitale plattformer, noe som gir en fleksibel og tilgjengelig løsning. Ifølge Helsedirektoratet kan enkeltpersoner få tilgang til kvalifisert helsepersonell, som psykologer eller psykiatere, som gir råd og støtte.
- Identifisering av psykiske plager
- Informasjon om behandlingsmuligheter
- Henvisning til videre behandling ved behov
2. Korte behandlingsforløp
RPH inkluderer også korte behandlingsforløp for personer med milde til moderate psykiske plager. Disse behandlingsforløpene er designet for å være tidsbegrensede og målrettede. For eksempel kan en person som lider av angst eller depresjon få tilbud om 5-10 sesjoner med en terapeut. Dette er i tråd med anbefalingene fra Norsk Psykologforening, som understreker viktigheten av tidlig intervensjon.
I henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, har alle rett til nødvendig helsehjelp, og dette inkluderer også rask tilgang til psykisk helsehjelp. Korte behandlingsforløp kan være avgjørende for å forhindre utvikling av mer alvorlige tilstander.
3. Gruppetilbud og selvhjelpsverktøy
Som en del av RPH tilbys også gruppetilbud og selvhjelpsverktøy. Gruppeterapi kan være en effektiv måte å dele erfaringer og lære av andre i lignende situasjoner. Ifølge en studie publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, viser gruppeterapi seg å være effektiv for mange, spesielt når det gjelder å redusere følelsen av isolasjon.
Selvhjelpsverktøy, som apper og nettbaserte ressurser, gir brukerne mulighet til å jobbe med egne problemer i eget tempo. Disse verktøyene er ofte basert på kognitiv atferdsterapi (KAT) og kan være nyttige for personer som ønsker å ta aktive skritt mot bedring.
4. Kriseteam og akuttintervensjon
I mer alvorlige tilfeller, der det er behov for umiddelbar hjelp, tilbyr RPH kriseteam og akuttintervensjon. Dette kan inkludere hjemmebesøk fra helsepersonell som er spesialister på krisehåndtering. Ifølge Helsedirektoratet er slike tiltak avgjørende for å håndtere situasjoner som kan være livstruende eller som involverer alvorlige psykiske kriser.
Kriseteamene er ofte tilgjengelige døgnet rundt og kan bistå med å stabilisere pasienten og henvise til videre behandling dersom det er nødvendig. Dette er i samsvar med Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1, som fastslår retten til nødvendig helsehjelp, også i krisesituasjoner.
Rask psykisk helsehjelp er en omfattende tjeneste med flere tilnærminger for å møte befolkningens behov. Med en kombinasjon av veiledning, behandling, gruppetilbud og kriseintervensjon, er målet å gi alle en reell mulighet for bedring og støtte. For mer informasjon om de spesifikke tjenestene som tilbys i ditt område, kan du besøke [helsenorge.no](https://www.helsenorge.no).
Hvordan fungerer behandlingsforløpet for psykisk helsehjelp?
Behandlingsforløpet for psykisk helsehjelp i Norge er strukturert for å sikre at pasienter får nødvendig støtte og behandling. Systemet er regulert av Helse- og omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven, som gir pasienter rett til nødvendig helsehjelp. I tillegg er det viktig å merke seg at psykisk helsevern er delt inn i ulike nivåer av behandling, avhengig av alvorlighetsgraden av pasientens tilstand.
1. Første kontakt med helsetjenesten
Behandlingsforløpet starter ofte med en første kontakt med helsetjenesten. Dette kan skje gjennom fastlegen, som vurderer pasientens symptomer og gir henvisning til spesialisthelsetjenesten hvis nødvendig. I 2021 viste tall fra Helsedirektoratet at over 20% av befolkningen rapporterte om psykiske helseplager, noe som understreker behovet for tidlig intervensjon.
2. Utredning og vurdering
Etter henvisning til spesialisthelsetjenesten, vil pasienten gjennomgå en utredning. Denne prosessen inkluderer en grundig samtale med en psykolog eller psykiater, samt eventuelle tester for å vurdere pasientens mentale helse. Utredningen er avgjørende for å kunne stille en korrekt diagnose og skreddersy behandlingen. Ifølge Helsedirektoratet er det viktig at utredningen skjer innen 30 dager etter henvisning.
3. Behandlingsplan og tiltak
Basert på utredningen utvikles en behandlingsplan i samarbeid med pasienten. Denne planen kan inkludere ulike tiltak, som terapi, medikamentell behandling eller andre former for støtte. Det er viktig at pasienten er involvert i beslutningsprosessen, i tråd med prinsippene i Pasient- og brukerrettighetsloven. Behandlingsalternativer kan variere fra
- kognitiv atferdsterapi (KAT)
- medikamentell behandling
- gruppetilbud
til mer spesialiserte tiltak som psykoterapi.
4. Oppfølging og evaluering
Etter at behandlingen har startet, er oppfølging en viktig del av forløpet. Dette kan innebære regelmessige møter med helsepersonell for å evaluere fremgang og justere behandlingen om nødvendig. Ifølge en studie fra Norsk Psykologforening er kontinuerlig oppfølging essensielt for å oppnå positive resultater, spesielt for pasienter med langvarige psykiske helseproblemer.
5. Pasientens rettigheter og ansvar
Pasienter har rettigheter som er nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven, som gir dem rett til informasjon om sin tilstand og behandlingsalternativer. Pasienten har også ansvar for å delta aktivt i behandlingen. En rapport fra Helsedirektoratet indikerer at pasienter som er aktive i sin egen behandling, har en høyere sjanse for bedring. Det er derfor viktig at pasienter stiller spørsmål og uttrykker sine bekymringer gjennom hele behandlingsforløpet.
For mer informasjon om psykisk helse og tilgjengelige ressurser, se vår artikkel om [Psykisk helse og tilgjengelige tjenester](#).
Hvilke rettigheter har du som pasient innen psykisk helsehjelp?
Som pasient innen psykisk helsehjelp har du flere viktige rettigheter som er beskyttet av norsk lov. Disse rettighetene er nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven, som trådte i kraft i 2001, og som har som mål å sikre at pasienter får nødvendig hjelp og støtte i sine behandlinger. Dette innebærer at du har rett til informasjon, medvirkning, og beskyttelse av dine personopplysninger.
Retten til informasjon
Du har rett til å få tilstrekkelig informasjon om din helsetilstand og behandlingsalternativer. Ifølge § 3-2 i Pasient- og brukerrettighetsloven, skal helsepersonell gi deg informasjon som er forståelig og relevant for din situasjon. Dette inkluderer også informasjon om mulige bivirkninger av behandling og hvilke rettigheter du har som pasient. En undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at omtrent 70% av pasientene opplever at de ikke får tilstrekkelig informasjon om behandlingen de mottar.
Retten til medvirkning
Du har også rett til å medvirke i behandlingen din. Dette betyr at du skal være aktivt involvert i beslutningene som angår din psykiske helse. Ifølge § 3-1 i samme lov, skal helsepersonell ta hensyn til dine ønsker og behov i størst mulig grad. Et praktisk eksempel på dette kan være at hvis du foretrekker en bestemt type terapi, skal helsepersonell vurdere dette i planleggingen av behandlingen.
Retten til å klage
Dersom du opplever at rettighetene dine ikke blir ivaretatt, har du rett til å klage. Ifølge § 7-2 kan pasienter klage på forhold ved helsetjenesten. Klagen kan rettes til både helseforetaket og Fylkesmannen. Det er viktig å vite at du har rett til å få tilbakemelding på klagen din, og at det ikke skal få negative konsekvenser for deg som pasient.
Beskyttelse av personopplysninger
Som pasient har du også rett til at dine personopplysninger blir beskyttet. I henhold til Personopplysningsloven og GDPR, har du rett til innsyn i dine egne pasientjournaler, samt å få rettet feilaktige opplysninger. Helsepersonell har en lovfestet plikt til å behandle dine opplysninger konfidensielt. Ifølge Datatilsynet er det en økning i antall henvendelser angående brudd på personvernet, noe som understreker viktigheten av å være klar over dine rettigheter.
For mer informasjon om pasientrettigheter, kan du besøke [Helsedirektoratets nettsider](https://www.helsedirektoratet.no) eller [Pasient- og brukerombudet](https://www.pasientombudet.no).
Gjeldende lover og forskrifter for psykisk helsehjelp i Norge
Psykisk helsehjelp i Norge er regulert av en rekke lover og forskrifter som sikrer pasientens rettigheter og kvaliteten på helsetjenestene. Helse- og omsorgstjenesteloven (LOV-2011-12-16-40) er en av de mest sentrale lovene som regulerer psykisk helsearbeid. Denne loven har som mål å sikre at alle innbyggere har tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, inkludert psykisk helsehjelp, på lik linje med somatisk helsehjelp.
Retten til nødvendig helsehjelp
I henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1, har alle rett til nødvendig helsehjelp, som inkluderer både forebygging, behandling og rehabilitering av psykiske lidelser. Dette betyr at kommuner og helseforetak har en plikt til å tilby tjenester som er tilpasset den enkelte pasients behov. Ifølge Helsedirektoratet opplever omtrent 1 av 5 nordmenn psykiske helseplager i løpet av livet, noe som understreker viktigheten av å ha et robust system for psykisk helsehjelp.
Pasient- og brukerrettighetsloven
Pasient- og brukerrettighetsloven (LOV-1999-07-02-63) gir pasienter rettigheter i møte med helsevesenet, inkludert rett til informasjon, medvirkning og samtykke. Loven pålegger helsepersonell å informere pasienter om deres tilstand, behandlingsalternativer og rettigheter. I tillegg har pasienter rett til å medvirke i beslutninger om egen behandling, noe som er spesielt relevant i psykisk helsearbeid der pasientens egen opplevelse og preferanser er avgjørende for utfallet av behandlingen.
Forskrift om psykisk helsearbeid
Forskrift om psykisk helsearbeid (FOR-2001-12-20-1452) regulerer hvordan psykisk helsehjelp skal tilbys og organiseres. Forskriften spesifiserer krav til kvalitet og innhold i tjenestene, samt krav til kompetanse hos helsepersonell. Dette inkluderer nødvendigheten av å tilby et helhetlig behandlingsforløp som tar hensyn til både medisinske, psykologiske og sosiale faktorer. Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2022, er det dokumentert at tidlig intervensjon og helhetlig tilnærming kan redusere alvorlighetsgraden av psykiske lidelser og forbedre livskvaliteten for pasientene.
Tvungent psykisk helsevern
I Norge reguleres tvungent psykisk helsevern av Psykisk helsevernloven (LOV-1999-07-02-62). Loven fastsetter betingelsene for når en person kan bli innlagt på psykisk helsevern mot sin vilje, og sikrer samtidig at pasientens rettigheter ivaretas. Det stilles strenge krav til vurdering og beslutning om tvang, inkludert at det må foreligge en alvorlig psykisk lidelse og en umiddelbar fare for pasienten selv eller andre. I 2022 ble det rapportert om omtrent 1.500 tvangsinnleggelser i Norge, noe som viser at dette er et tema av stor betydning.
Statistikk og fremtidige utfordringer
Statistikken viser en økende etterspørsel etter psykisk helsehjelp i Norge, noe som stiller store krav til systemet. Ifølge Norsk helseinformatikk er det anslått at antall behandlingstilbud må dobles for å møte fremtidige behov. Dette krever både økt ressurser og kompetanse innen psykisk helsefeltet. Videre vil det være viktig å overvåke og evaluere effekten av de eksisterende lovene og forskriftene for å sikre at de faktisk gir den nødvendige hjelpen til befolkningen.
For mer informasjon om spesifikke lover og forskrifter, kan du besøke [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no) eller [Lovdata](https://lovdata.no).
Erfaringer fra brukere av rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold
I Indre Østfold har tilbudet om rask psykisk helsehjelp blitt en viktig ressurs for mange som sliter med psykiske helseutfordringer. Dette tilbudet er designet for å gi tidlig intervensjon og støtte, og har blitt godt mottatt av lokalbefolkningen. Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet har bruken av slike tjenester økt med over 30% de siste årene, noe som indikerer et økende behov for rask hjelp.
Brukeropplevelser og tilgjengelighet
Mange brukere av rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold rapporterer om positive erfaringer knyttet til tilgjengeligheten av tjenestene. Brukere fremhever at de ofte kan få time innen kort tid, noe som er avgjørende når man står overfor akutte psykiske utfordringer. Ifølge en brukerundersøkelse utført av Viken fylkeskommune, oppga 85% av respondentene at de fikk hjelp innen en uke etter å ha kontaktet tjenesten.
Effektivitet og behandlingsmetoder
Rask psykisk helsehjelp benytter seg av ulike metoder, inkludert kognitiv atferdsterapi og løsningsfokusert terapi. Disse metodene er anerkjent for sin effektivitet i behandling av angst og depresjon. En studie fra Universitetet i Oslo viste at 70% av deltakerne som mottok rask psykisk helsehjelp rapporterte om betydelig bedring innen tre måneder. Dette understreker viktigheten av tidlig intervensjon i psykisk helsearbeid.
Juridiske rammer og rettigheter
Rask psykisk helsehjelp i Norge er regulert av Helse- og omsorgstjenesteloven samt Pasient- og brukerrettighetsloven. Disse lovene sikrer at brukere har rett til nødvendig helsehjelp og medvirkning i behandlingsprosessen. Det er også viktig å merke seg at tjenestene skal være tilpasset individuelle behov, noe som fremhever betydningen av personvern og konfidensialitet i behandlingen.
Praktiske eksempler fra lokalsamfunnet
Et konkret eksempel på effektiviteten av rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold er historien om en ung kvinne som opplevde akutte angstproblemer. Etter å ha kontaktet tjenesten, fikk hun raskt time og begynte med kognitiv atferdsterapi. Innen seks uker rapporterte hun om betydelig bedring i livskvaliteten. Dette eksemplet illustrerer hvordan tidlig tilgang til behandling kan ha en direkte positiv innvirkning på individers liv.
Rask psykisk helsehjelp i Indre Østfold er et viktig tiltak som viser lovende resultater. Med fokus på tilgjengelighet, effektive behandlingsmetoder, og juridiske rammer, bidrar dette tilbudet til å møte et kritisk behov i samfunnet. For mer informasjon om psykisk helse og tilgjengelige ressurser, besøk [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no) eller [Helsestasjon for ungdom](https://www.helsestasjonforungdom.no).
Hvordan kan pårørende støtte personer som mottar psykisk helsehjelp?
Forståelse og empati
Det første steget for pårørende er å utvikle en forståelse for den psykiske lidelsen som den berørte personen opplever. Dette kan inkludere å lese om tilstanden, delta på informasjonsmøter eller snakke med fagpersoner. Ifølge Mental Helse Norge er det en økende bevissthet rundt psykisk helse, men mange pårørende føler seg fortsatt usikre. Å forstå diagnosen og behandlingsmetodene gir pårørende bedre forutsetninger for å tilby støtte. I tillegg kan det være nyttig å bruke ressurser som Pasient- og brukerrettighetsloven, som gir innsikt i rettigheter knyttet til psykisk helse.
Praktisk støtte i hverdagen
Pårørende kan også bidra med praktisk støtte i hverdagen, noe som ofte kan være en stor hjelp for den som mottar behandling. Dette kan inkludere å hjelpe til med dagligdagse oppgaver som matlaging, husarbeid eller å følge til legetimer. Statistikk viser at 60% av personer med psykiske lidelser rapporterer om utfordringer med dagliglivets aktiviteter. Ved å ta ansvar for slike oppgaver, kan pårørende redusere stressnivået for den som er rammet og gi dem mer tid til å fokusere på egen behandling.
Skape et trygt og støttende miljø
Et trygt og støttende miljø er avgjørende for å fremme bedring. Pårørende bør skape en atmosfære der den psykisk syke føler seg akseptert og forstått. Dette innebærer å være til stede, lytte uten å dømme, og oppmuntre til å dele tanker og følelser. I henhold til forskning publisert av Norsk Psykologforening, er åpen kommunikasjon en nøkkelfaktor for å fremme psykologisk velvære. Det kan også være nyttig å etablere rutiner og aktiviteter sammen, som kan bidra til en følelse av normalitet og struktur.
Involvering i behandlingsprosessen
Det er viktig at pårørende er involvert i behandlingsprosessen når det er mulig og ønskelig. Dette kan omfatte å delta på møter med helsepersonell, diskutere behandlingsplaner, og gi tilbakemelding om hvordan vedkommende fungerer i hverdagen. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet kan pårørende ha en sentral rolle i å bidra til at behandlingen blir mer helhetlig. Det kan være nyttig å bli kjent med Helsepersonelloven og Pasient- og brukerrettighetsloven, som regulerer rettigheter knyttet til medvirkning og informasjon i behandlingsforløp.
Ta vare på seg selv
Til slutt er det avgjørende at pårørende også tar vare på sin egen psykiske helse. Det kan være emosjonelt utmattende å støtte en person med psykiske lidelser. Å delta i støttegrupper eller å søke profesjonell hjelp kan være nyttig for å håndtere egne følelser og stress. Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet er det viktig for pårørende å anerkjenne egne behov for å kunne gi best mulig støtte. Det kan også være nyttig å se på ressurser som [Helsedirektoratets nettsider](https://helsedirektoratet.no) for mer informasjon om hvordan ta vare på egen helse i en pårørende rolle.